Per Sollerman

Langrennsskøyteturer på sjøis, dusjer i skogen og storslåtte solnedganger. Per Sollerman valgte fordelene ved et friere liv med himmelen som tak i stedet for en karriere og stress. Møt Lundhags-vennen som jobber og lever med sine stadig tilstedeværende interesser.

Den korte svaret på spørsmålet om hvem Per Sollerman er, lyder omtrent som dette: fotograf, eventprodusent og ivrig på å lære om skog og hage.

Den litt lengre versjonen er at Per vokste opp i Sverige, men flyttet til Norge i 1987 for å jobbe som bartender og klubbmanager i Oslo. På slutten av 1990-tallet bygde han opp to eventbedrifter og jobbet med større kommunikasjonsstrategier og eventløsninger, både nasjonalt og internasjonalt. Men det var da, på slutten av 2000-tallet, hans magefølelse lokket ham inn på en ganske annen vei. Per hadde lenge vært lidenskapelig opptatt av fotografi og bestemte seg for å hoppe rett ut av karrieresirkuset og over til fordelene ved et friere liv.

– De siste årene innen eventbransjen føltes som om jeg bare kompromitterte med mine egne verdier og hva og hvor jeg ville være. Så jeg fulgte magefølelsen, kom meg ut av karrierestigen, og satset fullt på fotografi – noe som føltes helt naturlig, fordi jeg alltid hadde fotografert. I de første årene som profesjonell fotograf jobbet jeg utelukkende med mat.

Og så bare fortsatte det. Pers måte å fotografere mat på har tidlig hatt en tendens mot dokumentarisme. Mindre av bare mat på en tallerken og mer historie bak maten. Bondearbeidet med matproduksjon. Kokkens verden og syn på mat. Fra jord til bord på mange måter. I dag jobber Per som fotograf og trehogger.

– Jeg har tatt et bevisst valg om å være snill med meg selv og gjøre det som stimulerer og engasjerer meg. Fordi jeg er frilanser, har jeg muligheten til å jobbe med det som interesserer meg. Ved å utforske og lære mer om det jeg holder på med, har jeg fått mer glede av å jobbe.

Men selvfølgelig er det ikke bare på grunn av det ovennevnte at Per fremstår som en Lundhags-venn. Per er også en dedikert friluftsmenneske, hele året. Fra han vokste opp i Falun, Sverige, med skateboard, rulleskøyter og DJ-ånd, som en reaksjon mot de forventede lagidrettene og skigåing, endte Per til slutt opp i sammenhenger hvor klatring, dykking og kajakk dominerte. Hva med å gå på skøyter på naturlig is? Det er kanskje den måten de fleste kjenner Per Sollermans friluftsliv i dag. Vel, dette var bare en merkelig sport som eldre menn i bomullsanorakker drev med lenge.

– Med flyttingen til Norge ble jeg interessert i alt man kunne gjøre med sjøen og skogen rett rundt hjørnet. Jeg ble rett og slett nysgjerrig på det frosne elementet. Og etter å ha kjøpt skøyteutstyr, kom jeg i kontakt med de lokale entusiastene som gikk på nordiske skøyter i Oslo, som var ganske få. Jeg var heldig å møte de mest ivrige og kunnskapsrike på Østlandet.

– På den første sjøturen jeg ble med på, for rundt 10 år siden, gikk vi mellom 80 og 100 km, ut til Hvaler-øyene (Bohuslän/Strömstad-regionen), den turen husker jeg spesielt. Det var noe jeg aldri hadde opplevd før. Ut til isens kant og ut til det åpne havet, mellom øyer og smale nes. Strålende sol og nesten ingen vind på isen som var så ny, at du kunne se bølgebevegelser i isen fra skøyterne foran oss. Da vi fant veien tilbake til land sent på ettermiddagen og fikk den fantastiske solnedgangen, var jeg solgt.

– Ingen dager på isen er like. Isen er dynamisk og under konstant utvikling, og spesielt er den i stadig endring. Den utrolige svarte blå isen fra en dag kan være noe helt annet noen dager senere. Dette betyr at man hele tiden må behandle isen som noe man (bokstavelig talt) aldri har støtt på før. Jeg har tidligere klatret mye, og man kan trekke mange paralleller til on-sight klatring.

Når han diskuterer naturopplevelser med Per Sollerman, vil han gjerne fortelle om den roen den gir ham og om den nesten magiske helbredende effekten en tur i skogen eller en skøytetur kan gi.

– Japanerne har et uttrykk de kaller Shinrin yoku. Direkte oversatt er det noe som ligner på et skogsbad eller skogsbad. Hvis jeg er ute på skøyter, ski, tar en tur i skogen med hunden eller jobber i skogen, føler jeg skogsbadet. Energien og roen kommer stille. Det gjør meg mer tilstedeværende og fokusert.